Husfruas Memoarer

"Gå inn av din høstlige haves port..."



I morgen er det oktober, dagene blir kortere.
I hagen er mange av sommerblomstene døde. I deres plass er det kommet erica.
Jeg tenkte på Herman Wildenveys vakre dikt; "Fergemann Tid", da jeg ordnet i hagen, og tok disse bildene.

Vi er fortsatt i haven. :) Bladene er gyldne og rognebærene røde. Lyngen skinner med sin vakre farge mot den svake høstsola.

Jeg har pynta på døra. Noen grener med høstlige blader, og rognebær om hverandre. Til advent skal jeg lage en liten grankrans og henge opp her. Kanskje det blir noen grangreiner der rognebærene ligger i dag. :)






I de små glassene er det røde rognebær.





En enkel krans henger på knaggen.

Herlige farger!

Slik ser det ut i bordet mitt nå. Krukker er tømt og står her bare til pynt.

En fin kasse og terrakottakrukker passer godt sammen.

Erica er nydelig i denne gamle trekassen som pappa har snekret til meg.

Den høstlige pynten får ligge her til den visner.

Jeg vil avslutte dagens innlegg med diktet som jeg snakket om til å begynne med. Det beskriver så godt senhøsten som vi snart er inne i.




Fergemann Tid


Gå inn av din høstlige haves port
og lytt i den stille kveld.
Det er som du hører en båt ro bort
og båten er jorden selv.


Den legger ut fra en sommers strand
med sommerens liv ombord.
Og tiden, tiden er fergemann
som puster og ror og ror.

Det er som et ekko rundt omkring
av svinnende åretak.
Og tiden ror i sin vante ring
og legger en sommer bak.

Blomster og vekster og busker og trær

- står som de ikke tør
å spørre hvor kursen i kvelden bær,
men luften omkring dem spør:

Hvor ror du hen, du Jordens båt,
fergemann Tid - hvorhen?
Og haven suser forgrått og våt.
Kommer du snart igjen?

Herman Wildenvey